Dagbok 2008

Torunn og hundene har hatt hjemmeside lenge og er linket opp på samme sted.

"Bucky" født 21. april 1997 og er kanskje kennelens eldste hund nå. Han er nok husket av flere enn oss som jo er hans stolte oppdrettere. Bucky har mange trofeer fra utstillingsringen bak seg. Han har tittelen Norsk utstillingschampion og oppnådde å bli Norsk vinner på Vikingerskipet i 1999.

Mange gode minner er knyttet til denne tiden med disse søskena som er bl.a. Bucky, Liss, Cinita og Candy. To forskjellige kull men med de samme foreldre Cara Brown og Dalmo`s Larry Taylor.

Boucanier har vært i mitt hjerte hele tiden og det skulle altså gå rund 7-8 år før jeg fikk se han igjen (på et bilde) kommer aldri til å glemme han.

Uheldig var vår stakkars nabo som mistet hjemmet sitt i brann natt til 26.mai. Heldigvis var ingen hjemme her da dette hendte, men trist da man bare kan tenke seg hvordan det føles å miste alt en har samlet seg av smått og stort. Her bodde også hunder som heldigvis var bortreist sammen med sin eier.

Mange flere var med på slukkingen som startet i de små timer. Jeg merket nok during og mange lyder, men viste ikke hva som skjedde bare to hus unna. Kjente fort at det luktet brent da jeg kom ut denne morgenen. Bildet over tar karene en velfortjent hvil mens de passer på at brannen ikke skal plusse opp igjen.

Så en tur på hytta og her er det jobb som venter. Det er bare å komme i gang..... men når ?????

23. mai. Dina lurer på om denne luftegården snart blir ferdig...... JOBB..

Under er våre to tisper som fyller år i dag. Her er begge presentert i yngre utgaver

18. mai fyller Candy 10 og Nelly 3 år som så klart har feiret dagen med pølser. Vi gratulerer og hilser til alle søsken med familier.

På besøk hos mor og far. Til venstre min datter Tine Camilla og hennes kjære Torgeir.

Resten av kjøkkenet ankom i dag, men mangle skapdørene. Tror nok vi må spise ute i morgen....

Rolex og Maria i ringen da-spesial i Iggersund Sverige, hvor han ble beste valp. Gratulerer så mye til dere. Under viser vi hans to søstere. Alle fra I-kullet med Bosson og Nelly som foreldre.

Sandy som hun heter hjemme, men hun lyder også Candy da ... er en super flott passasjer i bilen. Hun klager ikke om jeg spiller for høy musikk, eller at hun har hørt den samme melodien 20 ganger den siste timen. Hun leer ikke engang på et øre når hun hører matmor spiller favoritt låten... U2 "I Still Haven`t Found What I`m Looking For" ......for hundrede gang.

Sandy liker nok den også tror jeg... Nå har vi snart slitt ut den cd`n og ennå er jeg like superhekta på den melodien.... Den har liksom satt seg fast og det har jo blitt noen timer i bil det siste året.. samt også noen bolleposer... I dag delte jeg og Sandy tre ferske boller med rosiner mens vi spilte låta vår.....Hun er matmors kjære jente. Blitt litt stiv det siste året, og kjefter litt ekstra da, men det gjør jo gamle damer. Hun fyller jo 10 år om 4 dager.

Når vi kjører forbi en hund eller flere, så legger bare matmor kjærlig hånden på hennes lille vakre hode og stryker kjærlig ned mot øynene ...og hindrer dermed utsikten en liten stund. Du nyter det og jeg lurer deg lille sukkertoppen min og vi bevarer freden i bilen... Vi har hatt mye moro Candy og jeg. Supershower i ringen med gladeste hale. Mestvinnende dalmatinertispe i 2002 og mestvinnende veteran i 2007. Morsom men krevende i ringen om godbitene lar vente på seg. Går det for sent finner hun på triks for å få fortgang i leveringen... Gode gamle Candy lever opp til navnet sitt.

En av luftegårdene tilbake på plass igjen i Vikersund. Nå blir det enkelt for dere neste gang Anne og Rune, for luftegården er rett bak vogna deres. Hunden til høyre er Lovinda`s Hero (kalt opp etter sin kjente far fra Tromsø, Toot`s Working Class Hero) her fotografert i bilburet. Denne valpen er en herlig hund som er like behagelig både utenpå og inne i hodet sitt. Her har nok kennel Lovinda et ESS i ermet og det skal bli moro å følge hans utvikling. Lykke til.

Våre gode venner, Anne og Rune fra Bergen har funnet veien til oss her i Vikersund. De hadde til og med middag til oss alle når de kom !! Det passet perfekt da vi bare har kjøkken i bobilen for tiden og er byggeplass her nå. Vi hadde en trivelig kveld her og dagen etter reiste de videre for å delta på utstillingen, Skara i Sverige. Det ble deres dag der og hannhunden N UCH Lovinda`s Fabian stakk av med seieren. BIR og BIG Vi gratulerer så mye.

Så har vi gått langt tilbake i tid ..helt til den gang da bildene bare var i sort/hvit. Bildet til venstre var et slikt, men min mor sendte det inn til fotograf for å fargelegge det. Den lille jenta på bildet er en meget ung utgave av meg selv, og det andre av min kjære bamse, som jeg fikk i gave fra min snille tante. Så også jeg har en slik skatt. Min bamse "Gamlebamse" som den heter, var med meg overalt jeg skulle ferdes, om det var på bussen til Krok (hytta) i Svelvik eller med i sengen om natten. Han var helt umistelig og jeg var veldig glad i han. Det hendte så klart at jeg måtte forsvare han og passe ekstra godt på da min mamma syntes han var både skitten og utslitt og dessuten drysset det sagflis fra mange sår, stakkars ...!! Hun mente at jeg jo skulle få en helt ny ....!!

Det ble mange redningsaksjoner i sjakten (søppelrommet i blokken) som jeg hadde et våkent øye til..

Men min stakkars bamse ble reddet hver gang for heldigvis rakk jeg å hente han opp før søppelbilen kom. Tenk at noen (min egen mor) ville kaste han !! Men jeg vant den striden, for det hører med til historien at hun måtte gi opp og lege min lille hjerteknuser ved å sy han sammen. Han har bare mistet et øye i stridens hete men er ellers like vakker. Gamlebamse er fremdeles i mitt eie og er med på flyttelass når det må til. Han kan ennå si "mamma" om jeg legger han på ryggen og vugger han litt .. og vet at det er fordi han har et lykkelig bamseliv sammen med meg.

Her er Ita i farta med sin unge handler Joakim i barn og hund i april 2008. Samt med sin stolte eier og mamma Anita Fløan som kan fortelle at Ita har vært borte fra ringen i ca 6 år, men kommer nå tilbake som en prektig veteran på snart 10 år. Ita ser sprek ut og vi ønsker lykke til. Skal se søster Candy får konkurranse i ringen. Ita har vunnet flere cert.

Det er sløyfe å henge på veggen det...ikke mange har maken. Den dekorerer veggen i stua til Torunn og co. Hermann ble her "Best in show" på en NHL utstilling (2007) hvor han også har campionat tittel. Hermann har også mange cert og høyere plasseringer i NKK regi. Følge hans stolte eier er han også herlig i hodet sitt, som jo er den aller viktigste egenskapen en hund kan ha.

Mario trenger litt trøst når jentene rundt han har løpetid, men lar ingen anledning gå fra seg uansett. Han bare gjør seg så liten han kan og tror selv han veier omtrent som en mus......og så har vi jentene på skogstur (Posh og Silva) i Vikersund.

...ligger mor selv på alle fire for å fotografere vårens vakre blomster....

Black Rolex kullbror fra I kullet (til venstre) her med sin svenske samboerfrøken "Yamina"

Prince er fra I-kullet. Bosson og Nelly er foreldrene. Må bare si at jeg er imponert og utrolig glad for å kunne vise fram disse bildene.

Nok å henge i. Her blir sølen i valpegården endelig historie.. og inne er det byggeplass.

Det ble maaaange timer å vente i kø over Filefjell på vei tilbake. Falken hadde jobben med å dra opp store trailere fra den andre siden, som sto fast i snøværet på ekstremt glatt føre. Kolonnekjøring med ventetid i opptil 4 timer over Hemsedal, så det var like galt der.... Veldig kjedelig, men ikke uventet på denne tiden av året

Bildet er fra juniorklassen. Mario står her som nr 2 fra venstre, men bare for en kort stund da det ikke ble plassering for han. Det ble med den røde sløyfen. For lys i ansiktet og for tungt tegnet på kroppen denne dagen..... Dommer Elin Normannseth likte bedre "Dina" NUCH Skvå Hapiumas Eye som til slutt ble 4.BTK. "Nelly" N UCH Jilloc`s Puzzle Piece og N S UCH Skvå Candy (veteran) fikk begge CK.

Arild da.........er det så kjedelig?? Eller ble det for mye Møllers tran.....

Det er kanskje flere som ser litt slitne ut her... men med slikt regnvær kan man glemme frisyren

Gratulerer til vinnerne "Tutta" Perdita`n til Nyhammer og BIR hannhund fra Shona

"Nelly" N UCH Jilloc`s Puzzle Piece for Skvaa 3.CHK CK og N S UCH Skvå Candy CK (10 år veteran)

"Mario" Timanka`s Randezvous i ringen og ble 4. JKK (bare tilstrekkelig hals i dag) for dommer Inger-Lis Kalum Schou.

Vel framme hos Anne og Rune (kennel Lovinda) i Bergen og her var det god mat som ventet og vi koste oss. Her var Aase, Grete og Per.....og mange hunder som skulle delta på helgens utstilling.

Ulykkesfuglen (meg) greide å snuble i steinhellene ved peisen, og kan fortelle at tåa ble blå/lilla...Det var utrolig vondt.....Fin start på denne utstillingen..

Fredag 27.mars. Bildet er tatt fra bilen på vei mot Bergen og føre vi kommer til Flåm. Det får meg til å tenke på Flåmsbanen og stasjonen Kjosfossen (om jeg nå skriver det riktig) hvor jeg som ung ferierte på et lite sted som heter Seltuft oppe i fjellheimen. Av alle steder jeg har vært er det stedet limt inn i minnet som det aller vakreste jeg noen gang har sett.

Chira har mange som bryr seg om henne i dag. Hun har fått en flott familie som er veldig glad i henne. Hun har funnet tilbake til sin oppdretter på Østlandet og blitt familien Kristoffersen sitt hjertebarn på Sørlandet "kennel Basika"

Bildet under minner om at det snart er vår med nye reiser og mål, men først av alt ønsker jeg alle en riktig GOD PÅSKE til alle.

Har på ny gravd i gamle bilder og fant et energisk sommerbilde fra 2007 av Rune Nyhammer og meg selv.

Bildene over er vi på besøk hos min mor som snart runder 85 år. Hun elsker sine to små unger (som hun selv sier) Alle mine hunder er hennes unger. Hun insisterer på at "ungene" skal opp i sengen hennes, slik at hun har mulighet til å få kontakt med dem. Mamma sitter i rullestol og er ikke like funksjonell, men hun vet å få det slik hun ønsker. Kan nok hende at de lærer noen unoter her....men slik har det alltid vært. Jeg har brukt måneder og år på at hundene IKKE skal tigge eller FÅ mat ved bordet. Hun brukte 5 minutter på å formidle at alt det der var bare bortkastet og TULL.

Her er "Posh" som får suss og hun tar seg også en liten høneblund med bestemor etter middagen. Silva og Posh er blitt populære besøkshunder og vi må stoppe mange ganger før vi kommer dit vi skal. Kan tydelig se hvordan de eldre lyser opp når de gjenkjennende vinker og ønsker oss velkommen.

Så er vi på besøk hos min pappa som er 89 år gammel. Han er frisk og om han ikke er like rask som før, så er det like stas å få besøk av to nye frekke prikkete søstere som kappes om å få oppmerksomheten. Det har blitt mange forskjellige hunder på besøk opp gjennom årene og hundene kjenner han godt igjen (selv ser han ikke forskjell på dem) for alle løper føre til kjøleskapdøren å venter på han der.....

Litt om vesla, eller ”jenta” som vi også kaller henne. Hun har mange navn og lystrer alle.. så lenge det er et godt tonefall med ett lite hint og løfte om en godbit.
Hun er veldig rasetypisk og er et matvrak uten like.. og er utrolig utspekulert i sin fremtreden på jakt etter godbiter… og anna nam.
Min mor var dum nok til å slippe henne ut en kveld uten bånd på og resultatet ble en katt og mus lek (til
Dixies store glede og min mors fortvilelse)
Mor forsøkte å lokke, true, tigge og lure….Hun la godbiter fra veien og inn i entreen..
Dixie koste seg og spiste og hver gang Dixie nesten var kommet inn i entreen… så smatt hun ut igjen.

Dixie har et utrolig ordforråd, jeg vil påstå hun kjenner igjen setninger og betydninger. En vanlig hendelse dersom hun er urolig og hele tiden søker oppmerksomhet... da kan vi spørre hva Dixie vil…. ? Og hun viser oss…

Det kan være tur eller mat, kos eller noe annet. Kanskje gå en herlig tur i regn og søle, pappa.... kom- kom..
Sølevann, vannpytter og myrer og der hvor sjansen til å bli våt og skitten er til stede er topp. Kan jo ikke gå forbi vann uten at Dixie skal uti..
Når vi kommer hjem.. så må vi av og til vi dusje J
Men å dusje er en uting, samme hvor skitten L hun er.....sånt hører rett og slett ikke hjemme, men hun går med på det om vi insisterer... og det kommer kanskje en godbit etterpå.

Men best av alt er at hun alltid har vært trofast mot meg. Fulgt med i tykt og tynt (trofast er ett begrep som strekker seg til den med mest mat da Dixie lar seg lett bestikke)
Hun er ikke flink til å si i fra om det er noe som plager henne.. eller om hun har vond noe sted… slikt må jeg tolke meg fram til av adferden. Det har vært nære på noen ganger da vi ikke helt har vist hvordan utfallet ville bli og hvordan resten av dagen kom til å ende.... Tross alder er hun en blid og lystig jente som går greit sammen med andre hunder…med unntak av helt sorte pudler….

Om vi hadde hatt tid for utstillinger ville hun utvilsomt kunne ha dratt premier om det hadde falt
seg slik. Tålmodigheta derimot... kan det være verre med. En kommando er til å adlydes….i fem minutter.
Det er en helt spesiell jente jeg har på mange måter og hun er en topp
følgesvenn som elsker å reise.. Hun er flink hos dyrlegen og jeg tror hun har skjønt at veterinæren er der for å hjelpe henne….Det er litt vondt å komme opp på benken nå, men hun lar seg undersøke hva det nå enn er…bare de ikke skal klippe negler….

På gamle kjente trakter. I dag har vi tatt over og vi fortsetter oppussingen der vi slapp.

16 - 17. februar var småjentene for første gang i en utstillingshall med masse folk og hunder. Det var en stor forandring når man er liten og aldri har sett så mye på en gang. De syntes nok det var noe rare greier og langt annet enn de var vant med i fredfulle Valdres. Her var travle folk over alt. Hunder og vogner. Masse rare dufter og vafler og pølser og tyggebein og leker og....oooooooooooooohh alt i snutehøyde.

Søndagen stilte Inner Circle for første gang men som eneste valp denne dagen. Hun fikk sin BIR sløyfe og en herlig kritikk.

Skulle nok ønske at dommere ikke leter etter tenner nede i halsen på disse små....for selv om valpene feller tenner så behøver de jo ikke se etter om de ligger der ennå. De kommer som oftest ut den andre veien.......sukk sukk sukk.

Mario stilte på sin første utstilling i år, han vant sin klasse og fikk HP (hederspremie) som vanlig mente Mario selv at han var den herligste og eneste hunden i verden og ga dommeren en suss for å få å overbevise om akkurat det. Neste gang skal matfar gå med han i ringen for han er ikke så lett å surre rundt poten...

Et bilde fra Begnadalen og et fra et annet land.....nei da det er Oslo, men hvor er snøen? (...i Valdres)

Hun kom med løfte om at solen hadde klart å klyve over åsen, og var klar for å varme opp våre kalde dager. Snart er det slutt på å måke snø og skrape is. Slutt på å kjøre rundt på veier som minner om mønsteret på et vaskebrett......Det er solfest i Begnadalen.

Snart et år siden du gikk til topps og ble 4. Best in Show på utstillingen i Førde 2007. Da vi lurte matmor Berit med i ringen og hvor hun til slutt handlet sin "Aila" alias N UCH Skvå Hogeawa til beste tispe....Flink var du Berit, selv om du forskrekket overlot denne vakre hunden til hennes stolte oppdretter med følgende beskjed ....NÅ OVERTAR DU !

Da skulle du sett meg Birk, men du var bare baby`n du da... og så var matmor veldig redd for at jeg ikke var snill nok mot deg som var så liten. PØH.. jeg var bare ergelig for at du hoppet oppi spannet med sortfarge... du skulle heller bare hatt noen dråper her å der.. slik som jeg har....men ok da.

Har nå fått bekreftet fra eier at "Bucky" født 21. april 1997 er ennå i farta selv om han er litt stiv av forkalking. Helbror til B- og C-kullet.

Vi har ikke har sett Røver`n siden han brått ble pensjonert fra ringen og omplassert fra sin eier til matmor Birgit på Løten. Hun kan forteller at han er en super grei hannhund som er lett å ha med å gjøre. Det er så koselig å høre. Vi er kjempestolte av han og ønsker lykke til. Håper det blir et bilde å sette inn mellom disse linjene.

"Chira" er heldigvis tilbake i vår krets takket være gode mennesker som ville henne vel.

8. februar. Bra vi har en mester til å strikke gode varme sokker her i Begnadalen. Randi sørger for at alle på jobben er varme på beina. Hun kan lage opptil 250 par i året og tryller fram sokker med de lekreste farger, både hjemme og mens hun har en pause i arbeidet. Da er det også tid for en kaffikopp med (altfor ofte... sukk) kake til. Hun er nemlig veldig flink til å bake også.

7. februar. Nå har vi så mye snø at selv om jeg har måkt rundt gjerdene så kunne hundene bare skritte over i dag. Moro for dem (så lenge det varte) men ikke for meg som fikk det travelt med å innhente Mario og valpene. Et trenet øye kan se en liten kamuflert valp i all snøen.. inne i buskene..

Alle var heldigvis i nærheten, for når jeg ropte dukka det opp tre hoder i snøen. Ikke lett å få øye på i denne naturen som begynner å bli litt for eksotisk for meg.

4. februar og hverdagen har igjen innhentet oss . Vi har fått mange bilder av Chira på MMS men har ikke klart å få de ut på pc`n. Tror jeg må ha litt opplæring av den yngre garde til dette. Får bare ut bilder jeg tar selv.

Her et bilde av Skvå Inner Light til venstre som fremdeles er ledig for en familie/eier om det finnes noen som har interesse for litt utstilling i tillegg til sitt hundehold. Hunden til høyre er søstern S. Inner Circle.

Vi er nå igang med å trene på at de IKKE heter KOS og NYDELIG som de selv mener å tro.....

Vi har i dag fått god kontakt med Chira`s nye eiere som kan fortelle at hun er en kjempekoselig hund som både er tillitsfull, lydig og grei å ha med å gjøre samt med et stort dalmatinersmil på lur.

Har fått mange koselige bilder på MMS som viser at hun ser svært fornøyd ut med å kose seg mellom teppene i sengen.

1.februar ble et bilde til hentet for å sammenligne med valpen fra C-kullet.

31. januar

foto. Kai Kristoffersen

Foto: Hentet fra Kristoffersen hjemmeside

Identiske tegninger som på valpebildet

18.mai 1998 ble C-kullet født. Bildet av valpen over er fra dette kullet og har registreringsnavnet Skvå Chira Hun ble solgt til en dame som bodde på Åmli. Etter en tid overtok en bekjent av eier ansvaret for hunden av årsaker jeg ikke går inn på her. Personen ble den gang kontaktet av oss for om mulig få kjøpt hunden tilbake, noe vi altså ikke lyktes med. Her slutter sporet av Chira... Inntil jeg leser avisartikkelen fra Agderposten (desember 2007) for andre gang.. ..og tankene begynner å vandre til en tispe som er fire år eldre enn denne forlatte hunden som de antok å være rundt 5-6 år

Dalmatineren som ble funnet bundet til en butikk i Lillesand og som ikke veide mer enn 20 kilo.......................?? Stakkars liten!!! Jeg måtte finne fram et gammelt bilde for å se om.....

Kan det være ?? Er det mulig????

Syntes jeg kjenner denne hunden (selv om alder ikke stemmer) som familien Kristoffersen tok seg av og har klart å finne et hjem for. Jeg venter enda (31januar) på å få det bekreftet om det er slik jeg tror.

C-kullet

(Cara Brown og Dalmo`s Larry Taylor)

28. januar og litt gammelt nytt fra en lokalavis i Valdres om Bucky er lagt inn på historiesiden. Fra den gang da han var aktiv i ringen og vant sin tittel NV-99 på Hamar.

Skvå Boucanier er Candy`s et år eldre bror med samme mor og far. Røver`n blir aldri glemt selv om det er mange år siden vi har sett denne hunden. Kanskje lever han enda...og fyller 11 år i april.

N UCH NV-99 Skvå Boucanier "Bucky"

(Cara Brown og Dalmo`s Larry Taylor)

Vi gratulerer

N S UCH Skvå Candy med mestvinnende veteran 2007

(Cara Brown og Dalmo`s Larry Taylor)

Her er et bilde av Candy fra 2002. Dette året ble hun mestvinnende dalmatinertispe.

Godt gjort da min gamle venn blir 10 år i mai.

Siste utstillingen hun var med på var Bjerke i august 2007.

22. januar. Mario fyller 1 år

Hilser til alle sine søsken i dag

Timanka`s Randezvous

Han har IKKE turkise øyne men pene mørke brune

(Jilloc`s I`ve Got The Power & NORDV-03 SV- 03 SUCH FINUCH DKUCH Timanka`s Miracle Of Love

Vi har fremdeles en leverbrun tispe (stående på bildet) til salgs for en kjærlig eier. Helst med utstillingsinteresse

( INT NORD EST UCH Jilloc`s Loverboy og N UCH Jilloc`s Puzzle Piece for Skvaa)

16.januar

Hilser spesielt til Andreas og vi ønsker deg alt godt,

Lykke til videre.

Hilser til hele familien Kristoffersen

14.januar

Ser jeg syner eller er det en hund til i vinduet....

Dina og Posh

Før og etter tak-raset....

Er så DRITT LEI SNØ nå at jeg blir gal !!! og veit dere hva....?

DET SNØR... !!!!!!!!!

PIPEBRANN

Den 9. januar kommer jeg nok til å huske lenge for det er første gang jeg har opplevd en pipebrann. Heldigvis hadde jeg denne dagen frest ferdig gårdsplassen for snø helt ned til veien, og som vanlig tente jeg opp i ovnen og ante fred og ingen fare.......

Plutselig... og helt uventa høres det ut som om det kjørte et lokomotiv gjennom stua. Det kjentes ut som veggen ristet.... ikke et sekund var jeg i tvil om hva som skjedde så jeg kastet meg over ovnene og stengte trekken.. Det var også et hull til i muren som måtte tettes da det hadde stått en ovn i kjelleren som var fjernet av tidligere huseier.. og selvfølgelig skal det jo skje noe før vi får gjort noe med det!!!

Svart røyk veltet ut fra pipa og jeg torde ikke se etter om flammene sto opp av den før jeg løp inn igjen for å ringe og kle på meg for å være klar til å ta hundene ut.. Husker jeg tenkte på å vinne tid om det gikk galt. Så for meg alt som kunne hende og alle hundene inn i min lille Partner.. osv for det det hørtes fryktelig ille...... og veldig uvirkelig ut en periode.

Minutter føltes som timer og det hørtes et smell (toppen av pipa ble borte) noe så skummelt har jeg aldri opplevd før

Så ut av vinduet og syntes hele dalen lå i røyk med en gang.. Panikk!!!! Alt dette surret i hodet mitt samtidig mens jeg ringer til vaktmester Magne (på skolen) for hvor i verden var brannsentralen tenkte jeg. Magne sa jeg skulle ringe 110 (selvfølgelig) og sa samtidig at han var alt på vei hit. da han også har brannvakt.

Skal si jeg ble glad for å se han komme og han var både i kjelleren og på toppen av taket på kort tid. Det er utrolig mye snø så det var litt av en bragd.

Her måker Magne Damslora fram stigen så feieren kan komme til neste dag.

Brannbilen kom raskt etter men da var det begynt å roe seg, hvertfal den svarte røyken og den ufyselige duringa, men pipa var mer som ei rødglødende gryte ble jeg fortalt.

Tusen takk for hjelpen

Muren ble inspisert etterpå og alt gikk bra denne gangen.

Flinke karer som er gode å ha.

Hvor ble det av den gardintrappa?

Min nye elskling i forskjellige poseringer, men hun koser seg når hun ligger på rygg... og så må vi øve med båndet på.

Søstrene og to dyktige forvaskere som er enda mer interessert om kjøleskapdøra blir åpnet.. Skvå Inner Light (til venstre) er fortsatt ledig for familie som trenger flittig kjøkkenhjelp ....

Det er to glade jenter med et stort dalmatinersmil på lur om noen ønsker å hilse på.

Skvå Inu my Black Rolex

(N UICH Jilloc`s Puzzle Piece for Skvaa & INT NORD EST UCH Jilloc`s Loverboy)

Lille Black Rolex bor hos Maria og David i Sverige og var når bildene ble tatt på besøk hos Florence og Rune som også eier pappa`n og er oppdretter til begge hans foreldrene. Bildene er tatt av Florence.

5. januar fikk vi koselig besøk av Grete og Per med datteren Thea Aline og deres to hunder Pongo og Prikkeline. De har familie i nærheten av oss og tok samtidig turen for å hilse på oss. Det var kjempegøy.

Det er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerdet.. det vet vi nå, men det er utrolig mye hvitere hvertfall.....

Januar 2008

Kennel Skvå har som mål å oppdrette sunne rasetypiske dalmatinere med godt gemytt